Blått i arkitekturen

TEKST/FOTO OG ILLUSTRASJON/ IDA ERICSSON, ARKITEKTSTUDENT

I den blå timen ankommer den litt gåtefulle Vianne Rocher og datteren Anouk en liten fransk by for å åpne en chocolaterie. Vianne vandrer med nordavinden, for å finne de steder som hun er ment å finne. Og snart blir det liv i det litt trauste og tilbakeholdne tilværelsen til menneskene der.

Filmen Chocolat kom ut en kald desembermåned i år 2000, og varmet mange hjerter. Filmens historie er empatisk og skuespillerne imponerer, men like viktig var filmens fargestemning og scenografi ved Viannes chocolaterie. Etter min mening var det den mesterlige bruken av blått som underbygget historien, gjennom å benytte seg av typiske assosiasjoner vi har til fargen; mystikk, melankoli, frihet og en dæsj opprørskhet. Samtidig klarte de å balansere noen mer uheldige effekter som bruk av farger kan medføre. Når vi nå står for døren til enda en blåtid, skal vi se litt nærmere på hvordan vi som arkitektstudenterer kan forholde oss til just blått for å iscenesette stemning. Samtidig må vi være årvåkne for hvordan fargebruk og kontekst kan gi helt andre resultater enn det som er tenkt.

Eksempel av fargers effekt på vår persepsjon; ved bassenget i Casa Gilardi, Luis Barragan. Nederst til høyre sees opprinnelig komposisjon.

FILM, FARGER OG ARKITEKTUR

Plutselig ble vi rammet av en intens lengsel etter røde klær og turkise vegger; noe som brøt forfriskende med en sterkt rådende fargeløs trend,som kulminerte i en nesten helhvit IKEA-katalog ved samme tid. Om du som leser ikke har tenkt over hva farger har å si for stemningen, se filmen igjen i jule-COVID-fred og forestill deg Viannes ankomst i solskinn og fuglesang. Eller en chocolaterie med vegger i hvitt eller søte pasteller. Eller for all del, hva hadde Kill Bill vært uten sine gule, Twin Peaks uten sine røde eller The Matrix uten sine grønne undertoner? Film er et utmerket medium å ta utgangspunkt i, da de er nøysomt komponert for å understreke stemning, følelser og narrativ. Man utforsker form, rom, lys og ikke minst farger i scenografien, presis som arkitektur bør gjøre. Film er arkitektur og arkitektur er film.

FARGER OG PERSEPSJON

Man vet at fargesammensetning kan påvirke bruken og opplevelsen av et rom, og at den er viktig å være bevisst om. For eksempel kan ensfargede rom oppfattes som lenger enn det de er. Hvis et slikt rom får sentralt plasserte fargekontraster, fremstår disse kontrasterende elementene nærmere. På samme måte kan en mørk takfarge trekke nedover og skape intimitet til høye rom og dra betrakterens blikk oppover.
I Chocolat benyttet de en omsorgsfull fargepalett av dempet turkisblå som hovedfarge. Brunrødlige aksentfarger, i alt fra tremøbler til klær, varmer den kjølige effekten blått kan gi. I tillegg har fargene omtrent samme fargestyrke, noe som også bidrar til harmoni og understreker hovedfargen. Til sist ser man mindre elementer av sterkere kontrastfarger som ikke harmoniserer. Klarrøde lepper og praliner i sølv og gull for å gi liv til helheten. En og annen frisk kvist av grønt. Summen av disse grepene er at stemningen blir varm, livlig og inviterende, og man kan dra nytte alle de positive assosiasjoner vi har til blått.

foto: owlishbooks.com/2017/04/07/chocolat-joanne-harris
foto: owlishbooks.com/2017/04/07/chocolat-joanne-harris

Farger kan varieres i et nesten uendelig spektrum av nyanser fra lyse til mørke, dempede til kulørte, gjennom å blande inn sort og hvitt. Man kan også gi de varmere eller kaldere karakter ved å tilsette andre farger. I en scene samspiller farger med omgivelsenes palett, og har godt av å være harmonisk fast med gode kontraster. Hjernen leter bestandig etter just detaljer og kontraster å hvile øyene på, for å kunne lese omgivelsene. Som alle levende skapninger, er evnen at avgjøre om vi er i trygge omgivelser dypt forankret i reptilhjernen.

Monokrome og monotone fargepaletter blir fort mindre tydelige og kan dermed virke uvennlige og truende. I eksemplene ovenfor fra The Revenant og Sleepy Hollow har man ønsket å oppnå en slik stemning. Dessuten forsterker blåtonene effekten da ingen varmere aksent eller komplementærfarge virker balanserende. Det blå blir kaldt, mystisk og lite hyggelig. De mer melankolske undertonene gjør at blåtimen blir fremtredende.

Monotoni og lite kontrast gjør altså at hjernen oppfatter omgivelsene som utydelige og setter kroppen i alarmberedskap. En lignende reaksjon kan også trigges av overstimulering av retina i øyet, som overdreven bruk av hvitt kan forårsake. Det har blitt vist at en gjør flere feil i rom med hvite vegger sammenlignet med blå. Den blågrønne fargeskalaen er derimot den som virker å styrke kognitiv funksjon, forutsatt at den komponeres riktig. Det er da betenkelig at så mange institusjoner som skoler og helseinstitusjoner ofte har gjennomgående hvite flater som dominerende i interiøret.

Lyskilden er et annen aspekt som påvirker fargenyanser. For eksempel er artifisielt lys gulere enn naturlig lys. I våre nordlige breddegrader gjør mørket at lyset oppleves mer blålig enn det varmere lyset i sør. Årstiden, tid på døgnet, hvilket vær og fra hvilken værstrek lyset kommer fra kan også gi en viss
nyanseforskjell.

foto: esquire.com/style/news/g2760/color-palettes-icon-ic-films/lat-joanne-harris
foto: owlishbooks.com/2017/04/07/chocolat-joanne-harris

BLÅTT SETT I BLÅLIG LYS

Med en gedigen bolk av blå arkitektur, tar jeg turen til universitetslektor for byggekunst, form og farge, Kine Angelo, for å diskutere hva som gjør at blå arkitektur iblant funger og iblant ikke fungerer like bra. I tillegg til undervisning av studenter og fagfolk, driver Kine også Facebook-gruppen «Colour in Architecture» sammen med Alex Booker. Kine og FB-gruppa er en gullgruve for å finne eksempler på
farger i byene vi lever i.

Jeg trekker frem flere eksempler på blå arkitektur de har delt fra Trondheim. Jeg er fascinert av det jeg opplever som hyggelige og tiltrekkende kombinasjoner, til tross for motsigelsen i bruken av blått sammen med vårt relativt blålige lys her. Kine er enig i at blått kan virke kjølende og risikerer å bli hardt og kaldt. Men vi ser i disse eksemplene at man har gjort klokt i å bruke mer dempede og varmere varianter av blått. I mange tilfeller er blå en aksent eller fungerer som kontrast på dører eller andre mindre elementer. Så det er ikke en motsigelse å benytte seg av blått likevel, nøkkelen er hele komposisjonen.

I nordligere omgivelser er den naturlige paletten sober og derfor bør også farger anpasses til denne, forklarer Kine. Derfor fungerer dempede blånyanser så godt her. Det er ikke overraskende at Trondheim ikke domineres av sterke blåfarger. Blå pigmenter var
historisk sett de dyreste og forbeholdt de rikeste, før billigere syntetiske alternativer ble mer tilgjengelige i løpet av 1800-tallet. Etter det ble blå arkitektur mer vanlig, men tilhører ikke de mest typiske innslagene i byen.


Særlig eldre arkitektur i Trondheim har i dag mange gode blåfarger, som på Ila eller Bakklandet. Majoriteten av husene i gata har dempede gule, rødlige eller grønne fasader, som før var rimeligere fargevalg. Presis som i Chocolat varmer de stemningen og fremhever de blå nyansene rundt omkring. Et nyere, flott eksempel der man har tatt hensyn til kringliggende farger, er på studentboligene ved Singsakersletta av Eggen Arkitekter. Den nye arkitekturen fremhever elegant den gamle ved hjelp
av omsorgsfulle fargevalg. Fargeflater blir også påvirket av lyset som treffer overflatene, og flatenes tekstur påvirker hvordan
lyset reflekteres og hvor det blir skygger. Luis Barragan var en mester på å balansere sterke farger med grovere tekstur, for å gi mer liv gjennom lys og skyggeforskjeller av nyansene i flatene for å berolige et ellers sterkt fargeinntrykk.

Nedenfor ser man hva en mer storskala kontekst har å si for den samlede paletten. Ved Singsakersletta studentboliger gir de varme fasadenyansene i fremre rekke en god og varm kontrast til de sterkere fargeelementene bak og fremhever dem utrolig fint.

foto: kine angelo/colour in architecture

Bildene under illustrerer mange heldige kombinasjoner av blåtoner, ofte kombinert med fine aksenter og kontraster. Noen eksempler viser fargekombinasjoner som ikke «burde» fungere men som allikevel gjør det. Alt er lov, så lenge det blir bra.

foto: kine angelo/colour in architecture

VISSTE DU DETTE OM BLÅ PIGMENTER?

• Det dyreste blå mineralpigmentet
ultramarin blå kom fra halvedelstenen
lapis lazuli, og har i mange tusen år vært
viktig for kunst og dekor.

• I Kina brukte man koboltmineral for å
blåfarge det eksklusive tynne porselenet
eller glass.

• Prøyssisk blå (også kjent som berlinerblå eller pariserblå) var den første moderne syntetiske blåfargen og ble til av et heldig uhell i 1704.

ASSOSIASJONER OG SYMBOLSK BETYDNING AV BLÅTT

Farger gir oss assosiasjoner og har en symbolsk betydning, som beror på kulturell og historisk kontekst. Blått er i grunnen en kjølende farge med høy visuell effektivitet, og har like mange assosiasjoner som bruksområder. At blå pigmenter lenge var sjeldne og kostbare, forklarer nok hvorfor mange assosierer blått med det gudommelige og det kongelige.


I dag har vi tilgang til syntetiske blåpigmenter og benytter fargen hyppigere, ofte i soverom, skoler og andre institusjoner, banker, kontorer og forretninger. Det er ikke så rart da blått ofte assosieres med tillit, stabilitet, friskhet, uendelighet og trygghet. Blått er
fargen av jorden fra verdensrommet, hav og himmel, blåveis, blåbær, jeans, tynne bomullsskjorter og endeløs sommer. Det er Santorini og ens første sommer med øyhopping på egenhånd. Nesten annethvert menneske oppgir at blå er yndlingsfargen deres i undersøkelser.

BLÅTT SETT I VARMT LYS

Så hva med blå arkitektur i varmere strøk av kloden? Her kan kulørsterke og kalde blå nyanser gi en velkommen mental nedkjøling, som også kontrasterer fint med en mer fargerik omgivelse og brente jordfarger. Nøkkelen er, presis som hos oss, å etterstrebe harmoni fast med andre klare og sterke farger og skape gode kontraster. Det finnes uendelig mange fine eksempler av klare, rene blåfarger i arkitektur og i kunsten. Den reiselystne kan i COVIDtider mentalt besøke de blå byene Chefchaouen i Markokko eller Jodhpur i India.

Deilig, vibrerende og kjølig blå:
Øverst venstre: Chefchaouen, José Eduardo Silva. (foto: chefchaouen/?utm_source=goog-le&utm_medium=organic&utm_campaign=-organic)
Øverst høyre: Jodpuhr. (foto: travelbay.com/blogs/travel-blog/the-blue-city-of-jodhpur)
Nederst venstre: Villa Majorelle/Oasis. (foto: jardinmajorelle.com/en/the-jardin-ma-jorelle%E2%80%8B/)
Nederst høyre: Casa Azur, José Eduardo Silva. (foto: flickr.com/photos/97968921@N00/699001540)

Avslutningsvis skal vi se på to eksempler som illustrerer poenget med denne blåstudien. Nendenfor til venstre ser du Loftwonen Strijp-S, Blokk 61, Nederland, av architecten|en|en. Og til høyre boligsenteret Schwab Center, Stanford Business School, USA, av Ricardo
Legorreta.

I begge eksemplene har man benyttet seg av kontrasten mellom brent oransjerød for å myke opp de intense, blå flatene. Ved Schwab Center er fargene en simultankontrast og i tillegg har man brukt en tekstur som gir mer spill av lys og skygge på overfalten. Når kontrasten er der, fungerer det. Stemningen som helhet blir inviterende selv om den er intensiv. Stemningen blir raskt en annen når kontrasten ikke er synlig i bildene. Hvordan kan en så sterk blå fungere hvis man ikke får visuell kontakt med de varme teglfasadene på utsiden av Blokk 61, uten en simultankontrast? Hjernen husker den første fargen en stund i overgangsøyeblikket, kontrasten er der, men forsinket og i sekvenser. I bildet er den intense blåfargen mer kaldt og melankolsk, noe som ironisk nok understrekes av mennesket i fargeløse grå klær.


Så bruk blått, men gjør det bevisst og fornuftig.

Loftwonen Strijp-S, Blokk 61, Nederland
Courtesy of architecten|en|en
Courtyard Schwab Center, Stanford Business School, USA. Courtesy of
QT Luong, https://www.terragalleria.com, all rights reserved.

Dette er en artikkel fra en av våre utgivelser, #A4 2020 med tema blå. Hvis du vil lese mer finner du utgivelsen på vår issuu side: https://issuu.com/tidsskrifteta/docs/a4_til_nett

Referanser
Farger til folket, Dagny Thurmann-Moe, Cappelen Damm AS 2017,
ISBN 978-82-02-57376-8
www.urban-future.org/2019/09/11/dont-get-the-blues-paint-the-townred/
www.facebook.com/groups/566621163457680 (Colors in Architecture
www.archdaily.com/885144/loftwonen-strijp-s-architecten-en-en
www.museofridakahlo.org.mx/en/the-blue-house/
www.boredpanda.com/morocco-blue-walls-townhttps://boldentrance.com/burtonesque-the-dark-and-twisted-influences-behind-tim-burtons-visual-style/
www.travelbay.com/blogs/travel-blog/the-blue-city-of-jodhpur
www.jardinmajorelle.com/en/the-jardin-majorelle
//en.wikipedia.org/wiki/Chocolat_(2000_film)
www.huffpost.com/entry/blues-music-history
www.archdaily.com/895498/the-role-of-color-in-architecture-visual-effects-and-psychological-stimuli
www.terragalleria.com/california/california.stanford.5.html)