Detour: praktikant hos

Mad arkitekter

Det er mange måter en arkitekturutdanning kan gjennomføres på. Noen velger å ta alle fem årene i strekk, på samme sted. Andre velger å ta deler av utdanningen ved en annen skole, ofte i et annet land, mens enkelte tar ett eller flere års permisjon for å få andre perspektiver. Tidsskriftet A har nådd ut til et knippe av dem som har valgt en annen vei, og fått innsikt i hvordan tilværelsen deres er. 


Navn: Kimberly Wolf
Situasjon: praktikant hos Mad arkitekter
Sted: Oslo


Beskriv en typisk dag for deg.

Jeg våkner vanligvis litt for sent og løper til t-banen. Klokken ni er jeg fremme på kontoret, logger på dataen og henter meg en kopp kaffe (eller setter på en ny kanne hvis det er tomt, det er veldig populært med kaffe mellom ni og halv ti). Så jobber jeg med hva enn jeg har å gjøre; det kan være alt fra å arbeide med konkurranser til å bygge modell eller planlegge julegrøt på kontoret. Klokken 12 er det lunsj, og så jobber jeg videre til halv fem. Etter dette drar jeg enten hjem eller på yoga eller ut for å møte noen.

Hvordan er arbeidskulturen der du er?

Det er et veldig godt miljø og jeg opplever at det er en ganske flat struktur på kontoret. Jeg føler at jeg kan snakke med alle, og at praktikantene er verdsatt. Det er også deilig å jobbe et sted som legger vekt på å jobbe innenfor den faste arbeidstiden, slik at man ikke skal jobbe seg ihjel.


Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Kontoret ligger i 12. etasje i Nydalen, og alle sitter og jobber i en stor tegnesal. Her har vi også verksted, møterom, kjøkken og en stor takterrasse. Noe av det første man ser når man kommer ut av heisen er en gigantisk klatreplante som slynger seg over hele rommet, det må være noe av det kuleste på kontoret.

Hvor er favorittstedet ditt?

På kontoret må det nok være takterrassen, som har utsikt over hele Oslo og noen utrolig fine solnedganger. Her ute spiser vi lunsj så ofte som mulig, også når det egentlig er litt for kaldt.

Hva er det beste med situasjonen din?

Kanskje det at jeg har fått gjøre så mye forskjellig. Man blir kastet litt ut i det, men det er jo fint å få den tilliten. Jeg er glad for at jeg kan spørre folk om hjelp til alt jeg lurer på. Eller når jeg tenker meg om syns jeg kanskje det beste er miljøet og alt det sosiale vi gjør. Det er alltid god stemning!  

I høst var jeg med på å arrangere Mad sitt bidrag til Barnas Open House Oslo

Hva er det dårligste?

Jeg kan fort bli rastløs når ting blir for rutinemessig. Så det å skulle være på ett og samme sted fra klokken 9-16:30 hver dag kan være litt tungt. Man kan på en måte ikke ta seg like mange friheter som når man er student.


Hva er den største kontrasten?

Jeg lærer helt andre ting enn på skolen, samtidig som tempoet man arbeider i er veldig annerledes. Prosjekter går over flere år, men likevel blir avgjørelser tatt hele tiden fordi ting går så kjapt. I tillegg var det en stor kontrast å måtte være bevisst på alle timene man jobber, og hva de blir brukt til. Da blir man tvunget til å arbeide mye mer strukturert enn det man gjør på skolen.

Hvorfor valgte du å gjøre dette?

Helt siden jeg startet på studiet har jeg hørt folk snakke om det å jobbe som praktikant og hvor mye de anbefaler det, så det har bare blitt til en selvfølge at jeg også skulle gjøre det. Jeg var i tillegg ekstremt skolelei på slutten av 3. klasse, og kjente at jeg måtte komme meg bort fra Trondheim og skolesystemet en stund, så alt passet egentlig bra.


Er det noe du savner? (fra studenttilværelsen på NTNU)

Det er nok hele tilværelsen; det å henge på tegnesalen med gode venner, å kunne styre dagen ut fra humøret, og bolleonsdag på cafe Sito. Jeg trodde egentlig ikke jeg kom til å savne Trondheim i det hele tatt, men nå gleder jeg meg til å komme tilbake igjen. Heldigvis er vi en god gjeng fra klassen som jobber i Oslo og treffes iblant.

Trondheimsvenner i Oslo