Arkitektstudentens hjem: Marius Hauland Næss

Det er ingen hemmelighet at studenter flest bor ganske kummerlig og aksepterer en standard mye lavere enn resten av befolkningen. Arkitektstudenter skal daglig jobbe med å tegne andres drømmebolig, men hvordan bor de selv? Parallelt med NRKs serie “Arkitektens hjem” skal vi i Tidsskriftet A ta et dypdykk i arkitektstudentens hjem, denne gangen hos Marius som er bosatt i Oslo.

 

Navn: Marius Hauland Næss

Adresse: Den lange gaten som kløyver Alexander Kiellands plass, Oslo.

Månedsleie: 7000,-

Størrelse: 41 m2

Antall samboere: 0

Etasje: 1

 

 

Nevn en arkitekt som inspirerer deg?

Akkurat nå er det ikke så mange arkitekter som inspirer meg, men hvis jeg skal trekke frem en legende er jo Harald Hals verdt å nevne. En ekstremt dyktig byplanlegger som har gitt oss noen av landets mest urbane og vellykkede byområder. Akkurat nå lar jeg med inspirere av Tomas Espedal (forfatter) for hans fenomenale språk og romlige skildringer. Hvis det vi bygger var like vakkert som det han skildrer hadde vi ikke trengt å utfordre oss selv.

Også elsker jeg et konkret boligprosjekt som heter Walden 7. Det er et selvbyggerprosjekt tegnet av Ricardo Bofill, før han ble en rik ”starchitect”. Ligger utenfor Barcelona. Mitt besøk framprovoserte voldsomme følelser. Første og eneste gangen jeg begynte å gråte av en romlig opplevelse. Mektig. Også lar jeg meg inspirere av en billedkunstner som heter Leonard Rickhard. En fremragende kunstner og en stor inspirasjon i mitt arbeid som arkitektstudent – spesielt hans fremragende analytiske blikk. Hans uttrykk er detaljrikt, nydelig fargesatt og ekstremt stemningsfullt. Helt utrolig at han ikke mer mer anerkjent i egen samtid.

 

 

Hvordan kan man se det i hjemmet ditt?

At jeg lar meg inspirere? Hmm. Du kan se det ved at jeg nileser Espedal for tiden. Det er fem bøker i bokhylla mi, inkludert en på nattbordet. På macen min arbeider jeg med diagrammer der du kan se at jeg er inspirert av Leonard Rikard. Leiligheten er en del av en bygård som er en del av en gate som er en del av en bydel som er planlagt av Harald Hals. Det er en grunn til at mange, inklusive meg selv, vil bo her. Jeg vet ikke om man kan se det direkte i hjemmet mitt, men Walden 7 er et symbol på en en drøm om en sterk kollektivisme i arkitekturen – jeg drømmer litt om det samme.

 

 

Hvordan har du satt ditt personlige preg?

Jeg tror det var nødvendig å forsøke å samle livet og tingene mine - gi det et rom. Ettersom jeg har flyttet mye de siste årene og hatt mange bosteder, tror jeg dette bostedet er noe av det mest personlige jeg har hatt på noen år. Jeg tenker at det som er i leiligheten er en blanding av fine og stygge ting – men det meste som er her finnes det en historie bak. Jeg har liksom aldri dradd i en interiørbutikk og kjøpt noe som jeg bare synes er fint. Stort sett er det en grunn til at jeg kjøper møbelet eller gjenstanden. Den er billig, jeg får den, jeg arver den eller jeg trenger den av praktiske hensyn. Sammensetningen blir vel en form for estetikk som jeg trives i.

 

Hvilket rom er hjerterommet?

Rommet rundt bordet, eller langbordet som jeg liker å tro at det er. Definitivt der.

 

 

Hva er konseptet?

Konseptet er rom for livet. Ettersom jeg bor alene for første gang og ikke lenger bor i bofellesskap har liksom leiligheten blitt reakreasjonssentral, arbeidsrom, skrivestue, spisested, sovesal, bibliotek, atelier og tegnebrett på en og samme tid. Det er til og med et lager for kunstarbeidene til en venn av meg i blokka som ikke har plass til alle verkene i sin egen leilighet.

 

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?

Det er i ferd med å bli et hjem antar jeg. Synes det med hjem er litt vanskelig. Oslo er mitt hjem, men er usikker på om denne leiligheten er det. Kanskje det bare tar litt tid. Jeg føler meg utrolig hjemme i blokka da.

 

 

Hva er det beste med å bo her?

Supersentralt. På andre siden av gaten fra arkitektskolen. Dessuten er det en helt fantastisk bygård. Det er så mange forskjellige mennesker. Bygården representerer noe så sjeldent som en kombinert leie- og eiegård. Det nærmeste vi kommer allmenn boligbygging i dette markedsliberale landet. Det er en fantastisk miks av mennesker og leilighetstypoligier. Og kvaliteten i bygningsmassen er upåklagelig. Det er så høy kvalitet i materialene. Ca. halvparten av gården er leieboliger, halvparten er eieboliger. Det innebærer at naboene mine er alt fra en gammel dame til et ungt par med et barn. I samme oppgang treffer jeg også stortingspolitikere og underholdningskjendiser. Også har vi en fantastisk felles bakgårdspark som er lukket for resten av byen. Hele gården er tilpasset landskapet på en fantastisk måte og hver gang jeg ser ut av vinduet og ser på parken i midten tenker jeg at den markerer starten på St. Hanshaugen. Dessuten er det fellesvaskeri i kjelleren og vi har egen vaktmester som ordner opp. Jeg trives så godt med å bo her at jeg ikke har forsøkt å komme meg ordentlig inn på boligmarkedet her i Oslo engang. Jeg opplever ikke hastverk selv om jeg selvfølgelig bør være en del av kjøpefesten jeg også. Noe annet er vel dumt.

 

 

Hva er det dårligste?

Jeg savner balkong. Jeg elsker å sitte ute. Men jeg har muligheten til å flytte internt i blokka hvis jeg vil, mange tilsvarende leiligheter har balkong.

 

Kan du beskrive dette hjemmet med ett ord?

Puritansk(t)

 

 

Hvor høyt er det under taket?

2,70. Det har veldig stor effekt at det er 30 cm høyere under taket enn dagens norm.

 

Har dette hjemmet noen hemmeligheter?

Jeg ble fortalt at kjøleskapet fra Electrolux som er integrert i kjøkkeninnredningen i noen av disse leilighetene var blant de første leiegårdskompleksene i landet som fikk dette. Det er vel og merke en uoffisiell kilde, men jeg liker tanken, og kjøleskapet er der den i dag i dag, vel om merke uten kjølefunksjon.

 

 

Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?

Hjemmet bærer alltid preg av det jeg til enhver tid interesserer meg for. Det kan være faglig eller trivielt. For to måneder siden fikk jeg lyst til å bli bedre på kaffe. Jeg drikker nemlig store mengder kaffe. Det har resultert i at jeg nå jobber i en kaffebar i helgene og læres opp hos Tim Wendelboes disipler. Dermed er håndbrygg greia for tiden – og kaffe er blitt litt mer en koffein.

 

 

Er du opptatt av hvordan det ser ut her?

Ja, når dere kommer hit iallfall. Ellers kommer det litt an på hvem som skal se det. Jeg har mye besøk, men det er sjeldent det ser så rent ut.

 

Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde

Tidsskriftet A