Drømmen om New York

Foto og intervju: Eline Thunes Johansen



Store poeter og arkitekter om relasjon mellom arkitektur og musikk. Arkitektur er frossen musikk, og musikk er flytende arkitektur. Dette er en kjent sammenlikning. Arkitekter som drømmer om å tegne konserthaller og operaer, artister og musikere som drømmer om å fylle disse aller største salene. Kombinasjon og forhold mellom musikk og arkitektur strekker seg langt, også inn i andre kreative arenaer. Disse to elementene kan i samarbeid danne uforglemmelige og ikoniske scener som er ingredienser i storslått film. Vi har snakket med Madeleine Klouda som er nyutdannet innen filmmusikkomposisjon. Vi har intervjuet henne om hvordan det er å søke lykken i et kreativt marked i en av verdens mest ettertraktede byer, og om hennes erfaring av å gi lyd til arkitektur, rom og landskap.

-Hvordan er hverdagen for deg som nyutdannet i New York?

Akkurat nå holder jeg på med å fullføre mitt første jobbår etter at jeg ble ferdig med Master i Scoring for Film and Multimedia fra New York University. Nå holder jeg på å skrive musikk til en barnefilm som er et samarbeid mellom et norsk og amerikansk produksjonsselskap med utgivelse i juli. Nå går jeg derfor inn i en veldig spennende fase. Planen var å kun jobbe freelance så fort jeg ble ferdig med skolen, men skyhøye leiepriser i NYC fikk meg til å skaffe meg en fast deltidsjobb i tillegg. Dette hjelper meg til å ha en fin hverdag hvor jeg driver med forskjellige filmkomposisjonsprosjekter, samtidig som at jeg underviser i musikk på en Middle School i Bronx. 

-Hva er din erfaring på forskjellen på å søke lykken innenfor en kreativ arena i USA i forhold til i Norge?

Når det gjelder alle kunstformer, så er USA virkelig stedet å skaffe seg nye forbindelser og å få øye på nye kunstformer som kanskje ikke er så veldig representert i Norge. Her i NYC hvor jeg bor er det utstillinger, konserter og forestillinger til alle døgnets tider,  gjerne i forbindelse med networking eller en prat før eller etter. Det er nettopp her man har en gylden sjanse til å presentere seg selv og skaffe kontakter som kan føre til en jobb. Det er utrolig mange kunstnere i byen og alle har ett felles mål; å lykkes.

Universiteter er også veldig flinke til å ta vare på tidligere studenter og tilbyr networking, screenings og utstillinger hvor man kan møte tidligere studenter. Er du på utkikk etter en fast stilling i for eksempel et arkitektfirma, så er det litt vanskeligere. For det første trenger du arbeids-og oppholdstillatelse, med andre ord et visum. Dette gjelder også hvis du jobber freelance. Med dagens politikk i USA begynner det å bli ekstremt vanskelig og amerikanske firmaer er redde for å ansette utenlandske arbeidere i tilfelle det kommer en ny lov som gjør at de må dra hjem. Som kunstner har man en gylden mulighet til å søke om et artistvisum som, dersom du har strålende portfolio og rykte, kan være veien å gå. Hvis en ser bort i fra disse faktorene så er jobbmarkedet utrolig stort med mange muligheter. På en annen side, fordi jobbmarkedet er så stort, er det vanlig at det er omkring 2000 søkere på en vanlig, gjennomsnittlig stilling. Mentaliteten om hvilken grad man har og hvilken skole man har gått på er fortsatt en veldig viktig faktor i USA, og man ser gjerne at studenter fra IVY League skoler (Harvard, Yale, Princeton, Columbia for eksempel) har et forsprang. I de fleste tilfeller så er det nettverk og kontakter som skaffer deg drømmejobben.

-Hvordan går du frem når du legger du musikk til en film, og hvordan påvirker sted, rom og tid musikken du lager?

Tid, sted og rom er ofte den største faktoren når man legger musikk til film. Selvfølgelig er det en lang samtale med filmregissør om hva de ønsker å få frem og hvilken stemning og instrumentasjon de vil ha. En bruker gjerne arkitekturen til å finne ut av hvilken tidsepoke vi befinner oss i. Sted og rom har derfor gjerne en stor innvirkning på instrumentasjonen jeg legger til. Hvis en scene er i et lite og intimt rom passer det gjerne ikke med et fullt orkester fordi dette ikke virker naturlig for et lite rom, på like side med at store rom og åpent landskap åpner døren for en større instrumentasjon uten at det virker som musikken tar over det som faktisk skjer på skjermen. Når jeg setter musikk til film så ser jeg på filmen konstant. Dette er på grunn av synkroniseringen, slik at alt passer sammen og at musikken ikke er i veien for dialogen.

Personlig er jeg veldig opptatt av naturlige og organiske lydelementer spilt av ekte instrumenter. Med dagens teknologi kan man manipulere alle lyder og bruke elektronikk til å skape en atmosfære og dette ser vi mer og mer hos nyere filmskapere. Det å skape en atmosfære eller å bare lage soundscape i stedenfor å skrive tradisjonell musikk og melodi henger mye med at filmskaperne vil at rom, tid og sted skal si mye på egenhånd og musikken kun er der for å bringe frem forskjellige elementer.  

Jeg ønsker å få frem hvem jeg er og hva jeg står for- og at du hører på musikken min og vet hvem som har laget den. Jeg kommer fra en klassisk bakgrunn med fokus på tradisjonell komposisjon og orkestrasjon. Jeg ønsker å kunne beholde denne stilen samtidig som jeg kombinerer den med moderne teknologi og komposisjon. Jeg ønsker også å sette fokus på kvinner i filmindustrien. De siste tre årene har kun 2% av topp 250 filmer blitt komponert av kvinnelige komponister. Prosentene er ikke mye bedre i andre filmindustriyrker. Jeg mener at som kvinnelig komponist er jeg nødt til å bevise mer, -at jeg er god nok. Du ser ofte at filmer som har en kvinnelig regissør ofte har en kvinnelig komponist. I USA begynner det å bli mer fokus på dette og kvinner står mer sammen i filmbransjen. For eksempel er den nye barnefilmen jeg holder på med nå 100% laget av kvinner. Alt fra produksjon til lyd, lys og bilde. Jeg håper på å kunne fortsette å skape nettverk både her i USA og i Norge og at flere samarbeid kan komme ut av dette.

Tidsskriftet A