Terapeutiske rom: en undersøkelse av psykoterapi og arkitektur

I min masteroppgave utforsker jeg temaet arkitekturpsykologi, et område innen miljøpsykologi som tar for seg hvordan de fysiske omgivelsene våre påvirker psyken. Interessen for feltet kom ikke kun via egne erfaringer innen psykoterapi, men også via den typisk norske diskusjonen rundt 'det gode rom'. Hva er det som gjør et rom godt å være i, og hva gjør det med oss som mennesker? Her ser jeg et potensial til å jobbe tverrfaglig med arkitektur og psykologi. Særlig da jeg mener at arkitekter i større grad burde jobbe med psykologer, og omvendt. Jeg har valgt å spesifikt ta for meg rommets påvirkning i en psykoterapeutisk setting, og å utforske i hvor stor grad arkitekturen kan bidra i den terapeutiske endringen.
 

Tekst og illustrasjon: Hanne Barriteau Siiri 

 

Det psykiske helsevesenet i dag

I dagens offentlige helsevesen er det lett å havne på lange ventelister om man trenger psykologbehandling. I den store opptrappingsplanen for psykisk helse for perioden 1999-2006 så man at de aller sykeste fikk bedre behandling, men de som sliter med ‘lettere’ psykiske plager opplevde få endringer. Har man plager som ikke fremstår som livstruende eller akutte, kan man søke behandling gjennom fastlegen. Søker man behandling gjennom fastlegeordningen må man forvente å stå på venteliste i flere uker. Alternativet er å søke behandling hos privatpraktiserende psykologer. Der får man som regel behandling umiddelbart, men timeprisen ligger på rundt tusenlappen. Faller man mellom gruppen som er ‘frisk’ nok til å vente på behandling og gruppen som er så syk at de blir fanget opp umiddelbart, kan man oppleve at de psykiske plagene forverres innen ventetiden er over.

Psykoterapeutisk vinkling

Jeg er interessert i psykoterapi ikke bare som en behandlingsform mot psykiske plager, men også som et verktøy i selvutvikling. Den psykologiske retningen som i større grad fokuserer på dette aspektet er humanistisk psykologi. Den ble utviklet på 1960-tallet som en kritikk på den medisinske og naturvitenskapelige vinklingen til psykologifaget i samtiden. Psykoanalysen og behaviorismen baserte sin forskning på laboratorierotter og nevrotiske pasienter, og ikke på friske individer. Dette bidro til det som ble tolket som et reduksjonistisk menneskesyn. Det var kun pasientenes sykdom som stod i sentrum, og ikke mennesket som et komplekst vesen. Grunnleggerne av humanistisk psykologi ønsket å jobbe med en mer filosofisk forståelse av den menneskelige opplevelsen, og å finne ut av om den hadde et endelig potensial. Det tas utgangspunkt i det friske snarere enn det syke individet.

Røttene til humanistisk psykologi kan spores tilbake til antikken, men det var først på 1800-tallet at retningen slik vi ser den i dag begynte å ta form. Man koblet opp ideen om menneskets natur med fenomenologi og eksistensialisme. Fenomenologi baserer seg på en forståelse av verden «slik den er». Dette ble overført til den proto-humanistiske psykologien i form av at opplevelser og emosjoner skulle forstås i øyeblikket, og ikke i relasjon til fortiden eller fremtiden. Den moderne forståelsen av humanistisk psykologi kan oppsummeres med at den fokuserer på individets gradvise ferd mot selvrealisering og «mastery of the environment».

Jeg tar spesifikt for meg den psykoterapeutiske metoden opplevelses-og emosjonsfokusert psykoterapi (EFT) og utforsker det fysiske rommets bidrag i terapiprosessen. EFT fokuserer i tråd med humanistisk psykologi på pasientens følelser og opplevelser her-og-nå, og har gjennom dette mål om å utvide pasientens område for emosjonell erfaring. Det er den økte oppmerksomheten på den umiddelbare indre erfaringen som gir grunnlaget for videre terapeutisk endring, og videre positiv selvutvikling.

SiT og dagens situasjon

Masteroppgaven min er en ny bygning til den psykososiale tjenesten ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Det har vært en økning i antall studenter som sliter med alvorlige psykiske problemer i landet, og ifølge en undersøkelse fra 2014 gjaldt dette hver femte student. I løpet av de siste tiåret har SiT opplevd en økning i studenter som søker psykologhjelp; i 2004 tok 508 studenter kontrakt, og i 2015 hadde tallet gått opp til 1074.

Studentsamskipnaden sier selv at de har større etterspørsel enn det de kan håndtere, og sier at deres maksimumsgrensen på ti ukers ventetid er blitt vanskelig å holde. Har man et akutt behov for behandling blir man enten henvist til privatpraktiserende psykologer eller rykket opp på ventelistene, men er symptomene ikke like alvorlige risikerer man at problemene øker med ventetiden. Når man ender opp med pasienter som har fått dårligere psykisk helse enn det de hadde til å begynne med kan gjerne behandlingstiden hos SiT ses på som for kort. Det er gitt mye oppmerksomhet til denne saken, men det er lite som har blitt gjort for å forbedre situasjonen.

 

Mål med oppgaven

Jeg ønsker å styrke tilbudet slik at ventelistene blir redusert og studentene får behandling i kort tid etter kartleggingstimen. Slik vil problemet med pasienter som har blitt sykere etter ventetiden redusert, og SiT vil da kunne fange opp studenter som tilbudet opprinnelig er ment for. Studenter som trenger mer omfattende behandling vil fortsatt videreføres til den offentlige helsetjenesten. Det jeg vil introdusere til det allerede eksisterende tilbudet er en form for ‘etterterapi’. Når pasientene i løpet av ett eller to semester har fått arbeidet gjennom store deler av plagene deres, vil de få mulighet til å gjennomgå EFT for å bli mer bevisste over egne opplevelser og emosjoner og arbeide mot økt selvrealisering. Da humanistisk psykologi tar utgangspunkt i mennesket ‘slik det er’ vil ikke målet være hovedsakelig å ‘fikse’ pasienten/klienten, men å gi individet en ny forståelse og verdsettelse av seg selv.

Målet med oppgaven er å skape en arkitektur som tilrettelegger for terapeutisk vekst og endring i tråd med humanistisk psykologi. Med dette ønsker jeg å komme med et bidrag i diskusjonen rundt arkitekturpsykologi, og vise at det er mulig å skape arkitektur som følger psykologisk metode og teori.


 

Kilder:

- Baker, N., Steemers, K., Daylight Design of Buildings. Cambridge, UK: James & James (Science Publishers) Ltd, 2002, ss.102-181

- Bugental, J., Schneider, K., Fraser Pierson, J., The Handbook of Humanistic Psychology: Theory, Research, and Practice (2nd Edition). Sage Publications Inc., 2015, ss.1-11

- Stiegler, Jan Reidar, Emosjonsfokusert terapi-Å forstå og forandre følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015, ss. 17-24, 69

- Mon, Thet Su (2014) Flere studenter sliter psykisk. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/norge/flere-studenter-sliter-psykisk-1.11912640 (Hentet 25. april 2017)

- Krokstad, Mats (2016) Dobbelt så mange Trondheim-studenter søker psykologhjelp. Tilgjengelig fra:http://trd.by/nyhetern/2016/04/24/Dobbelt-s%C3%A5-mange-Trondheim-studenter-s%C3%B8ker-psykologhjelp-12630940.ece (Hentet 25. april 2017)

- Gravdal, Gundersby Lena (2014) Rekordmange studenter søker psykolog-hjelp. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/trondelag/studenter-soker-psykolog-hjelp-1.12041972 (Hentet 25. april 2017)

- Torgersen, Hilde (2003) Lang, lang ventetid. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/livsstil/lang_-lang-ventetid-1.1313344 (Hentet 25. april 2017)

Tidsskriftet A