NTNU driter i morgendagens arkitekter

Vi må si det en gang til, med litt mer trykk denne gangen, selv om de det gjelder velger å ikke høre. Fakultetet for Arkitektur og Billedkunst på NTNU bryr seg ikke om studentene sine, og vi er lei. Vi er lei av dårlige kurs, dårlig tilrettelegging, dårlig planlegging, dårlig informasjon, dårlige ressurser. Men det driter vel NTNU i.

Tekst: Alice Lødemel Sandberg
Illustrasjon: Hanne Barriteau Siiri

Det er spesielt oss masterstudenter som blir feid ut av studiet med en gammel hårete stivbusta kost. For ett år siden startet jeg på min master. Jeg hadde elsket å studere arkitektur i tre år, det var morsomt, engasjerende, spennende og utfordrende. Jeg gikk rett på master med godt mot, jeg ville lære enda mer om dette fantastiske faget, utvikle meg til å bli en skikkelig god arkitekt. Vi snakker om master, på universitetet, litt forventninger er det lov å ha. Men mitt første semester på master tok knekken på motivasjonen min, på studiegleden. Jeg kjedet meg, jeg var frustrert og jeg ble sliten. Før det neste semesteret gikk jeg mange runder, søkte praksis, vurderte andre skoler og prøvde å omstille planen min så jeg kunne gjøre noe annet. Ta en pause. For dette var ikke noe ålreit lenger. Det ble ingen annen plan, det ble et nytt semester hvor alt var opp til meg. Jeg går ikke på universitetet for å ha adgang til printeren!

Vi sa ifra i fjor, og et år senere sier vi det igjen. Det hadde vært greit om NTNU satt opp seks utrolig gode masterkurs, hvor du ikke greier å bestemme deg for alle er så bra, eller du velger boligkurset fordi dette semesteret vil du utfordre deg selv på bokvalitet og planløsninger, og du vet at kurset kommer til å lære deg nettopp det. Det som ikke er greit er å sette opp seks kurs, hvor to har slitt med søkertallet i flere år, tre handler om å bygge fullskala og to baserer seg på eksperimentelle læringsmetoder. Kun ett prosjekteringsfag tilbyr NTNU studentene sine til våren, barnehage. Studentene har mageknip for å ikke få det ene faget som er bra. Arkitektur er veldig mye mer enn NTNU sin våte Live Studio drøm. Jeg går ikke på universitetet for å bli god til å snekre!

På NTNU velger studenter kurs kun på bakgrunn av lærer og rykte. Det er det samme om du digger byplanlegging eller bolig, du velger kurset med den beste læreren og det beste ryktet. Det resulterte i at to kurs sto på nesten alle studentenes førstevalg i høst. Studentene reagerer ganske tydelig på hva de får, og to-tre utrolig gode kurs på 150 studenter er ikke bra nok. At studentene måtte drive underskriftskampanje for å få satt opp det ene er heller ikke ok. Så lenge NTNU har satt opp nok kurs til antall elever er de fornøyd. De gir blanke i om vi vil ha den kunnskapen de gir oss. Enda verre, de gir blanke i om den kunnskapen de gir oss gjør oss til gode arkitekter. Så lenge jeg kan sitte på en stol i fem år og putte en master i lomma til slutt skal jeg være strålende fornøyd. De misbruker min tid, de respekterer ikke meg og det jeg investerer i dem. Jeg går ikke på universitetet for å ta en utdannelse på flaks og uflaks!

Det gjelder ikke bare masterkurs, men også studenter som skal gjøre sin avsluttende diplom opplever at de blir behandlet som null og ingenting. Både når det kommer til informasjon, faglig tilbud og oppfølging. Viktig informasjon gis kun til noen studenter, veiledere møter uforberedt når de skal presentere seg for kommende kandidater, veiledere tildeles uten å informere alle studentene, og nå sitter ti stykker uten noen av de tre veilederne de hadde satt på lista og må velge mellom ledige veiledere som har andre fagfelt enn det de skal gjøre diplomen sin på. Jeg går ikke på universitetet for å bli behandlet som en ert!

Det er mulig noe av forklaringen ligger i hvem som ansettes. For når systemet er så fraværende fra ledelsens side, blir alt opp til hver enkelt lærer. Blir du ansatt på NTNU skal du holde kurs, da står du alene ansvarlig for å sette opp et opplegg som du tror er godt. Hvem som da ansettes er i dag ene og alene den utløsende faktoren for om tilbudet på NTNU er godt. Ledelsen krysser kun studenter inn og ut, det er lærere med visjoner, kunnskap og engasjement som bidrar til å utdanne arkitekter. Noen studenter vil påstå at vi ikke møter nok av dem gjennom studietida. På NTNU blir man i svært liten grad utsatt for lærere som er prosjekterende arkitekter. Det virker som NTNU prøver å bygge et lukket akademisk miljø hvor alt som kan bære med seg en flik av bransjen, av markedet, av profesjonen, skal stenges ute. Det virker som NTNU vil forske og ikke utdanne. Om bare den forskningen hadde bidratt til et godt akademisk miljø for studentene, men per i dag har vi verken eller. Kursene inni denne akademiske boblen er helt ambisjonsløse, mens studenter opplever at lærerne med prosjekteringserfaring er de som virkelig har ambisjoner på deres vegne. At det er i møte med TYIN Tegnestue, Brendeland & Kristoffersen og Fredrik Lund at de blir møtt med kunnskap og vilje til å utdanne morgendagens arkitekter. Skikkelig gode modne arkitekter med skikkelig gode modne verdier. Det er derfor jeg går på universitetet.

Tidsskriftet A