Arkitektstudentens hjem: Brede Stokland

Det er ingen hemmelighet at studenter flest bor ganske kummerlig og aksepterer en standard mye lavere enn resten av befolkningen. Arkitektstudenter skal daglig jobbe med å tegne andres drømmebolig, men hvordan bor de selv? Vi tar et dypdykk i arkitektstudentenes hjem, og denne gangen besøker vi andreårsstudent Brede Stokland, som i sommer har kjøpt og renovert et hus fra 1880.
 

Navn: Brede Stokland    

Adresse: Søndre Jonsgate 4

Månedsleie: Eier

Størrelse: 47 kvm

Antall samboere: 1

Etasje: 1

 

 

Nevn en arkitekt som inspirerer deg?

Mies van der Rohe

 

Hvordan kan man se det i hjemmet ditt?

Jeg mener at man ikke kan se det - hans bygg var ofte bare ‘skin and bones’ som han selv kalte det. Ganske lette i uttrykket. Nærmeste flytende bygg. Hvorav mitt hus, hvertfall fra innsiden, er et ganske tungt bygg- han brukte mye betong, konstruksjonsstål og glass. Igjen, her bommer jeg helt, ved at materialbruken i mitt hus kun består av tre og tegl.

 

Hvordan har du satt ditt personlige preg?

Da jeg overttok huset rev jeg alt inne. Det inkluderer vegger, gulv, bjelkelag, flytting av vann og avløp osv. Dermed var jeg helt fri til å velge hva slags utforming jeg ville huset skulle bære preg av. Kanskje det viktigste personlige preget jeg har tilført, er ved å ha tatt frem den synlige og bærende konstruksjonen - lafta vegg og teglpipe.

 

Hvilket rom er hjerterommet?

Hjerterommet. Hva er nå et rom? Og hva er et hjerterom? Store deler av første etasje er av det såkalte populære begrepet innen eiendomsmegling, ‘åpen løsning’, noe jeg selv synes er et håpløst begrep. Men i mangel av noe bedre, så sier vi det så; den åpne løsningen i første etasje lar de tre avgrensede sonene gli over i hverandre. Hvorav mitt hjerterom nok vil være å sitte i den første sonen også kalt spiserommet og eller sofastuen, og se inn i den andre sonen, som består av rart møblement og muligens en upraktisk plassering av disse. Grunnen til at dette er mitt hjerterom er fordi det visuelle samt lukten er sterk. Den eldgamle murveggen som lukter tørrpuss, de brukte vintagestolene fra finn.no, som lukter gammel bestemorstue, og ikke minst den lafta veggen som har stått der siden 1880, hvor det fremdeles henger mose ut mellom stokkene. Også innførselen av det mer moderne, minimalistiske kjøkkenet med den brune benkeplaten i eik som glir fint inn i materialpaletten. Dette er mitt hjerterom, ikke på grunn av bruken, men heller grunnet dets sterke visuelle preg.

 

Hva er konseptet?

Kort sagt; fremheve det gamle ved å tilføre noe nytt.

 

 

Er det et hjem? Hva betyr et hjem for deg?

For meg er dette virkelig et hjem. Et hjem er et sted hvor jeg kan praktisere og utføre mine mest primitive behov. Det har soner hvor jeg inntar næring for at motoren min skal gå rundt. Det har områder hvor jeg kan rengjøre tøy og meg selv. Det har såkalte ‘slappesoner’, hvor jeg kan koble av for å kjenne på hvordan det faktisk er å leve. Det har forskjellige steder å sitte og ligge som egner seg som gode leseplasser. Det har en nær kontakt med det ‘der ute’ via store vinduer og mye lysinnslipp. Et hjem er for meg et bestemt område, gjerne begrenset av noen kvadratmeter, hvor man kan føle seg trygg, varm, rolig, levende, avslappet og ikke minst hyper.

 

 

Hva er det beste med å bo her?

Det beste med å bo her er mulighetene jeg har for videre utvikling - både rent konstruktivt på huset, og i den mentale Brede. Jeg har muligheter ikke mange andre har, og de vil jeg virkelig gripe og utnytte til det fulleste. Jeg har mulighet til å prosjektere samt bygge mitt eget hjem. Det er jo helt sinnsykt synes jeg! Tenker ofte på hvor mye jeg har lært, og kommer til å lære av dette prosjektet som jeg kaller hjem.

 

Hva er det dårligste?

Det dårligste til nå, er jo det faktum at jeg faktisk ikke får slappet av i mitt hjem. Det har gått i ett med restaurering, bygging og findetaljering siden 1. juni da jeg overtok huset. Sofaen jeg så stolt overtok etter min bestemor, har jeg kun sittet i 2 ganger. Likevel gjør det meg ingenting. Det er viktig med prosjekter her i livet, enten de er store eller små. I mine øyne har livet mange andre perioder som er mer hensiktsmessig å bruke til avslapping enn den jeg befinner meg i nå.

 

 

Kan du beskrive dette hjemmet med ett ord?

Stokkmaurproblematikk.

 

Hvor høyt er det under taket?

Det spørs hvor du mener. Ta stuen for eksempel. I det sørlige hjørnet er det 215 cm., mens i det nordlige hjørnet er høyden 230. Så huset krenger jo litt. I andre etasje er det under mønet 185. Lavt med andre ord.

 

 

Har dette hjemmet noen hemmeligheter?

Hjemmet har mange hemmeligheter. Da jeg rev ned alt, fant jeg blant annet en pose i en vegg hvor det stod ‘til fremtiden’ på. Da fikk jeg frysninger. Jeg tenkte ‘her ligger det en million kroner’. Da jeg åpnet posen så jeg til all min fortvilelse at det kun var to aviser fra 2010 som lå der. Ikke særlig kult - dog hadde Adresseavisen ganske tacky fonter på den tiden.

 

Hvordan kan man se at en arkitektstudent bor her?

Det er kaldt her. Fryktelig kaldt. Strømregningene gjør meg derimot varm i trøya. Fy, det koster å fyre eget hus altså. Jeg gruer meg til vinteren. Studenten i meg er gjerrig når det kommer til strømpriser. Til alle mine fremtidige gjester: kle på dere godt, ta med raggsokker og mariusgenser.

 

 

Er du opptatt av hvordan det ser ut her?

Veldig. Kanskje litt for mye i grunn. Jeg liker å ha det ryddig å pent rundt meg. Rot stresser meg, hvertfall i små mengder. Rot i store mengder synes jeg nesten er behagelig. Rart med det. Møblementet og forskjellige duppedingser som faktisk er med på å utgjøre hva et hus er, opptar meg meget. De små tingene, innredningen og orienteringen av dette er for meg alpha omega i oppbygginen av et rom.

 

Foto: Christel Hilmo

Tidsskriftet A