Y-blokka

Tekst og foto: Amund Lyngstad

Y-blokka er et monumentalbygg. Det har innovativ materialbruk og kunst av blant annet Picasso som gjør bygget til et totalkunstverk. Bygningen var sammen med H-blokka inspirert av FN-bygningen og ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Y-blokka befinner seg ved Akersgata i enden av aksen som strekker seg fra Akershus festning til regjeringskvartalet. Dette er av de viktigere aksene i Oslo, som sammen med Karl Johans gate, med Slottet og Stortinget, danner et kors i byplanen. Bygningen ble oppført i 1969 og var frem til 2011 benyttet som kontorer for Kunnskapsdepartementet. I dag er det midlertidig bruk i deler av bygningen, men som følge av skadene som ble påført 22. juli 2011, står store deler av bygningen ubrukt. Bygningen er ikke et enkeltstående objekt, men det står i kontekst til et kvartal med flere lags historie.
 

 

 

To parter

Det finnes to parter i saken om hvorvidt Y-blokka skal rives eller ikke. Det ble opprettet en konseptvalgutredning bestående av tre arkitektkontorer: Metier, LPO og OPAK, som utforsker muligheter ved det framtidige regjeringskvartalet. Konseptvalgutredningen tar for seg forskjellige analyser som går inn på behov, muligheter, samfunnsøkonomi, sikkerhet og bevaring av bygg og kunst. Ettersom regjeringen har besluttet at størsteparten av departementene skal befinne seg i regjeringskvartalet, er det et stort behov for mer areal. Det blir også hevdet at det er gunstig at departementene bringes sammen av sikkerhetsmessige årsaker. Ved å fjerne Y-blokka vil det frigjøres plass til nye og mer arealeffektive bygg. Den samfunsøkonomiske analysen viser at det lønner seg å fjerne Y- og H-blokka til fordel for nybygg. G-blokka blir ansett for å ha størst verneverdi, etterfulgt av H-blokka. Y-blokka blir ansett for å ha lavest verneverdi. På bakgrunn av analysene foreslår konseptvalgutredningen å rive Y-blokka til fordel for en tettere kvartalstruktur, mens G-blokka, H-blokka, regjeringsparken og lindealléen bevares.

 

Som svar på konseptvalgutredningen anbefaler riksantikvaren bevaring av Y-blokka. Det begrunnes med den høye nasjonale verdien bygget har ankret fast i kulturhistorisk, arkitektonisk og kunstnerisk sammenheng. Riksantikvaren fastslår at ingen av disse verdiene har blitt svekket som følge av angrepene, og hevder at den symbolske verdien har økt. De mener sikkerhetskravene kan bli tilfredsstilt ved bevaring av bygget. Det skal heller ikke være noe i veien for at bygget kan oppgraderes til å ha en energieffektivitet med dagens standard. De viser til at bevaring av bygget er den løsningen som vil medføre minst avfall og ressursbruk. Riksantikvaren mener de samfunnsøkonomiske kostnadene ved riving og oppføring av nybygg vil være langt dyrere enn bevaring av eksisterende bygg. Y-blokka er videre klassifisert i verneklasse 1; fredning vedrørende interiør, eksteriør og tak.

 

Noen mener
Hvilke muligheter finnes egentlig? Det mest realistiske utfallet ved nytt regjeringskvartal akkurat nå er slik konseptvalgutredningen foreslår: Riving av Y-blokka, samlokalisering av departement og en tettere kvartalstruktur med bevaring av G- og H-blokka samt regjeringsparken. Selv om det ser ut som det går i den retningen nå, har det vært mange innspill på veien.

 

Tidligere Professor ved Bergen Arkitekthøyskole, Svein Hatløy, foreslo å flytte departementene til Akershus Festning. Han mente at Erling Viksjøs bygg bør få stå, men at vi skal bevege oss bort fra den monumentalistiske modernismen som symbol for Norge og vårt demokrati. Bruken av Y-blokka ble foreslått endret til forskningsformål. Anbefaling av byformprinsipper (2015) viste at kvartalet ikke har kapasitet til å huse alle departementene. Samme standpunkt finnes også i debatten som foregikk i 1939, da juryen for den utlyste konkurransen anbefalte å flytte departementene til et sted med mer plass. Dette mente Hatløy at Akershus Festning er godt egnet til.

 

Sosiolog og lørdagsspaltist i Dagbladet, Kjetil Rolness, sier han liker Y-blokka som et bygg i seg selv, men misliker situasjonen blokka danner med omgivelsene. Han beskriver gamle Arne Garborg plass, som Y-blokka er bygget på, som åpen, luftig og severdig (Erling Viksjø mente at plassen var av en ”meget ubestemmelig form” og ”stod i den skarpeste disharmoni” med omkringliggende bygg). Videre oppfordrer Rolness til riving av Y-blokka. Han mener vi har beveget oss langt bort fra modernismens betongbygninger og at bygningen ikke hører hjemme på Arne Garborgs plass, som heller burde representere ”livet mellom husene”. Han mener det er lite menneskelighet igjen ved det som en gang var en livlig plass.

Riksantikvar, Jørn Holme, har nylig varslet omkamp om riving av Y-blokka. Han sier seg uenig i regjeringens planer om samlokalisering av departementene i regjeringskvartalet. Ved å beholde utenriksdepartementets lokaler i Victoria terrasse vil man lette på trykket i regjeringskvartalet, og da blir ikke nødvendig å rive Y-blokka.

Tidligere rektor ved arkitekthøgskolen i Oslo, Karl Otto Ellefsen, sitter i evalueringskomiteen for regjeringskvartalet som har kommet frem til at Y-blokka burde rives. Likevel mener han at Y-blokka mest sannsynlig kommer til å bli stående. “Dersom man skulle gjennomføre en så stor utbygging som planlagt, er det beste alternativet å rive Y-blokka og erstatte den med et stort, representativt parkdrag,” forteller Ellefsen. Han mener videre at man kan beholde Y-blokka uten at det oppstår særlige vanskeligheter i reguleringsskissen til Statsbygg.

Superunion Architects gjorde i 2014 et utstillingsprosjekt for hvordan Arne Garborg plass kan se ut i nær fremtid ved bevaring av Y-blokka. De har tatt for seg problematikken ved dagens plassituasjon som kan oppfattes som en trafikkmaskin. Nøkkelord Superunion bruker er åpenhet og offentlighet fremfor sikkerhet. Konseptet dreier seg om å åpne bygget opp i første og andre etasje. Lokket over Ring 1 fjernes, og man får i stedet en plass som deltar ikke bare i Gamle Arne Garborgs plass, men også i Y-blokka. Karaktertrekk fra den gamle plassen blir gjeninnført i prosjektet og offentligheten blir dratt inn. Denne løsningen er et motsvar på enten/eller-tankegangen man ser i debatten om bevaring av blokka.
 

Jeg mener
Ofte er vi uenige om hvilke bygg som er bra og ikke, og Y-blokka er ikke et unntak. Det viktigste ved et byggverk er at det skal tjene mennesket. Jeg mener mennesket har et sjelelig og praktisk behov. Et bygg skal ikke bare se pent ut, det må også fungere godt. Hvis det ikoniske trumfer det funksjonelle har man dratt definisjonenfor kunstobjekt for langt. Det som skiller arkitektur fra andre kunstarter er at arkitektur både har en utside og en innside. Bygget skal ikke bare ha et ansikt utad, det skal også ha en velfungerende innside med en planløsning som tjener en funksjon. Y-blokka innehar stor symbolsk verdi som er viktig for norsk historie, dette kan sies være byggets “utside”. Hva med innsiden? Er rommene på innsiden utdaterte, slik at de ikke lengre kan tjene funksjonen? Ut fra riksantikvarens standpunkt kommer det frem at Y-blokka er et fullt fungerende bygg som vil kunne tilfredsstille krav hva gjelder sikkerhet, areal og økonomi.

Y-blokka er utført på en unik måte. Bruken av naturbetong og teakinteriør ble planlagt som en del av en komposisjon med H-blokka. Bygget består av mange unike detaljer som er svært kostbare å utføre og er av en detaljeringsgrad vi aldri ville tatt oss råd til i dag. Bygget innehar to Picasso-verk som er unike i norsk sammenheng. Et nytt bygg vil være mer arealeffektivt, men vil aldri oppnå den samme detaljeringsgraden. Hvis man river blokka blir dette møysommelige arbeidet borte for alltid.

Mye av kritikken som har vært mot Y-blokka er ikke mot selve bygget, men mot situasjonen den skaper til omliggende bygg og rommet som oppstår i mellom dem. Vikjsø hadde sympati for byggene rundt, og de var sentrale i alle utkastene han utarbeidet. Han ønsket ikke å overkjøre de andre bygningene, likevel ble dette utfallet. Jeg mener at Y-blokka ikke trenger å rives av den grunn og ser heller lyst på at man kan bevare bygningen samtidig som man bearbeider konteksten den står i. Det vil både tjene til et godt fungerende kvartal og gi det et historisk og nyansert innhold.

Forslaget til Superunion Architects viser at man kan bedre situasjonen uten å gjøre drastiske inngrep. De står mellom to retninger, for bevaring eller for riving. De inngår istedet et kompromiss og endrer dagens bygg samtidig som de bevarer det. Jeg skulle ønske flere mulighetsstudier hadde en slik innlevelse i forbedringen av dagens kvartal. Superunion tenker annerledes og drar gjenbruket av Y-blokka lengre. De tar det beste fra to verdener, en gammel folkelig plass og et ikonisk bygg, bearbeider problemstillingene ved dem og kommer med en løsning som kan utføres i umiddelbar fremtid. Man har gitt Trefoldighetskirken og Deichmanske Bibliotek den plassen de fortjener samtidig som at Y-blokka, med sin symbolske status, har blitt tilgjengelig for offentligheten.

Det virker som vi lever i en travel epoke blant utbyggere. Som arkitektstudent får jeg hele tiden høre at 80% av fremtidens bygg allerede er bygget. Hvor kommer da alt dette hastverket fra? Arkitekter burde vise mer sympati for det eksisterende og ikke oppvise denne bruk-og-kast-tankegangen. Det er stor forskjell på Snøhettas selvrealiserende isfjell og AHO-studentenes sympatiske fremgangsmåte i deres to konseptforslag til det nye regjeringskvartalet. Dersom det er slik at fremtidens bygg allerede finnes, må vi ta vare på så mange av de historiske lagene som mulig. Hvis vi ikke gjør det, vil våre fremtidige byer være preget av en epoke hvor man bygget fort og stort, istedet for byer bestående av nyanserte kulisser fra fortid - og nåtid.

Etter den tyske okkupasjonen var det viktig å løfte en demokratisk nasjon tilbake på beina, Regjeringskvartalet skulle være symbol for dette. Etter terrorhandlingene 22. juli stod fortsatt Y- og H-blokka på egne bein som et symbol på at demokratiet ikke lar seg underkue. Noen vil kanskje si at det er ironisk at Y-blokka skal rives, nettopp av den samme staten den symboliserer. Rivingen blir ikke endelig besluttet ved stortinget før i 2018, det er med andre ord ikke for sent å snu.






Tidsskriftet A